Brasil-valget 2026: Analyse av Lulas påståtte seier over Flávio Bolsonaro
Hvor stor var sannsynligheten for at dette skulle skje?
I Brasils historie,
0 %. Null av sju. Og ifølge meningsmålingene?
Tre av tusen. Renan Santos, Augusto Cury,
Ronaldo Caiado, Romeu Zema. Husk disse navnene.
La oss regne på det.
I første valgomgang lå Flávio Bolsonaro
foran, med femtiseks
millioner og hundre tusen
stemmer.
Lula lå bak, med femtitre
millioner og ni hundre
tusen.
De andre kandidatene falt utenfor.
Augusto Cury fikk tre millioner fire hundre og førtioåtte tusen
stemmer. Renan Santos fikk
to millioner seks hundre
og sytti
fem tusen. Ronaldo Caiado fikk
to millioner
seks hundre og
fem tusen. Romeu Zema fikk
tre hundre og tjueseks
tusen.
Bare disse fire utgjør ni millioner
og femtiseks tusen stemmer.
Med de mindre kandidatene blir det
ni millioner og tre hundre tusen.
Og enda flere stemmer sto på spill.
To millioner og ni hundre tusen
personer som ikke stemte i første valgomgang,
stemte i den andre.
Og én million og åtte hundre tusen
personer som hadde stemt blankt eller
ugyldig, valgte en kandidat.
Totalt sto 14
millioner og hundre tusen stemmer på spill.
Resultatet ble:
Lula fikk ti millioner og fire
hundre tusen stemmer, og Flávio
fikk tre millioner og sju hundre tusen.
For at dette skulle skje, måtte Lula få tre av
fire
stemmer som sto på spill. Selv om alle de nye velgerne
stemte
på ham, og alle som hadde
stemt blankt eller ugyldig,
også gjorde det, ville det fortsatt
mangle fem millioner og
seks hundre tusen stemmer.
Det vil si at seks av ti velgere
som hadde valgt Cury, Renan
Santos, Caiado og Zema,
måtte velge Lula.
Nå til meningsmålingene.
På kvelden før andre valgomgang, Datafolha
og Quest viste samme resultat.
Flávio med 51% av de gyldige stemmene,
Lula med førti
og ni, feilmargin på to prosentpoeng.
Lula endte med 51,8. Hvis meningsmålingen tok feil
bare innenfor feilmarginen den selv oppga,
var sannsynligheten for at Lula
skulle nå det tallet, tre av tusen.
Og nå, null av sju. Siden
1989 har Brasil hatt
sju andre valgomganger for
president. I alle, uten unntak, vant den som vant første
runde, også den andre. Collor, Lula, Lula igjen,
Dilma, Dilma igjen, Bolsonaro, Lula.
Sju av sju. I 2026 vant for første gang i
et presidentvalg i Brasil den
som ble nummer to i første runde,
den andre. Det hadde aldri skjedd før.
Jeg skal ikke si hva jeg mener. Jeg lar deg vurdere tallene.
Og da, hva tror du
sannsynligheten var?
End of transcript · 408 words · machine translated
Original transcript (Portuguese)
Qual era a probabilidade disso acontecer? Na história do Brasil, 0%. Zero em sete. E pelas pesquisas? Três em mil. Renan Santos, Augusto Cury, Ronaldo Caiado, Romeu Zema. Guarde esses nomes.
Vamos fazer as contas. No primeiro turno, Flávio Bolsonaro ficou na frente, com cinquenta e seis milhões e cem mil votos.
Lula ficou atrás, com cinquenta e três milhões e novecentos mil. Os outros candidatos ficaram de fora. Augusto Cury teve três milhões quatrocentos e quarenta e oito mil
votos. Renan Santos teve dois milhões seiscentos e setenta e cinco mil. Ronaldo Caiado teve dois milhões
seiscentos e cinco mil. Romeu Zema teve trezentos e vinte e seis mil. Só esses quatro somam nove milhões
e cinquenta e seis mil votos. Com os candidatos menores, são nove milhões e trezentos mil. E ainda tinha mais voto em jogo. Dois milhões e novecentas mil
pessoas que não votaram no primeiro turno, foram votar no segundo. E um milhão e oitocentas mil pessoas que tinham votado branco ou nulo, escolheram um candidato. No
total, eram catorze milhões e cem mil votos em jogo. O resultado foi esse: Lula ganhou dez milhões e quatrocentos mil votos e Flávio
ganhou três milhões e setecentos mil. Para isso acontecer, o Lula precisava ficar com três de cada quatro votos em jogo. Mesmo que todos os novos eleitores votassem
nele e todos que tinham votado branco ou nulo também, ainda faltariam cinco milhões e seiscentos mil votos.
Ou seja, seis em cada dez eleitores de Cury, Renan Santos, Caiado e Zema tinham que escolher o Lula. Agora, as pesquisas. Na
véspera do segundo turno, Datafolha e Quest mostraram o mesmo resultado. Flávio com 51% dos votos válidos, Lula com quarenta e nove, margem de erro de dois pontos.
O Lula terminou com 51,8. Se a pesquisa errasse só dentro da margem de erro que ela mesma declarou, a chance do Lula chegar a esse número era de três em mil. E agora, o zero em sete. Desde
1989, o Brasil teve sete segundos turnos para presidente. Em todos, sem exceção, quem ganhou o primeiro turno, ganhou também o segundo. Collor, Lula, Lula de novo, Dilma, Dilma de novo, Bolsonaro, Lula.
Sete em sete. Em 2026, pela primeira vez em uma eleição para presidente no Brasil, quem ficou em segundo no primeiro turno, venceu o segundo. Nunca tinha acontecido. Eu não vou dizer o que eu penso. Deixo os números com você.
E aí, qual você acha que era a probabilidade?
