Transcript · Norwegian → English
Norwegian Football Team's World Cup Journey
Ståle, a historic Norwegian day overall, really.
I suppose there's never been a better time to ask, how are you doing right now?
Well, you're drained and you're tired, but I'm very happy on behalf of the players and the support staff.
All of Norway and everyone who has felt that match.
There has been a massive buildup to this match, and it's very rare that it lives up to it to such a degree,
so everyone across Norway can experience this together.
Now they can take a week and look forward to the next match.
It's fantastic, and it's actually a bit of an absurd feeling.
You've lived a long football life, you've experienced so much.
Now you're ready for a World Cup quarterfinal, and all of Norway is buzzing.
What is it like to stand right in the middle of this?
It's not really possible to talk too much about it, and I think maybe I've managed to distance myself
and I have to keep doing that for a bit longer, so we'll take it all in when we eventually go home.
So we'll have to try to postpone that journey home as long as possible.
Now things went swimmingly out there today, or we can say it's 1-0 there.
What are your thoughts on that?
I think a goal was in the air for both sides.
We had match-winners at both ends, and we managed to tip it our way.
It could have gone the other way, we have to be honest about that.
But we still had full faith that we could do it.
Now we just have to get to Miami.
There we'll do the Miami terrier.
End of transcript · 284 words · machine translated
Original transcript (Norwegian)
Ståle, en historisk norsk dag generelt egentlig. Det har vel aldri passet bedre å stille spørsmålet, hvordan har du det nå? Nei, du er jo utladet og du har sliten, men jeg er veldig lykkelig på veien av spillere og støtteopper. Hele Norge og alle de som har følt den kampen. Det har vært en voldsom opplading til den kampen, og det er veldig få ganger det innfrister de grader
så alle kan få oppleve dette sammen i hele Norge. Nå kan de ta seg en uke og glede seg til neste kamp. Det er fantastisk, og det er en litt absurd følelse faktisk. Du har levd et langt fotballiv, du har vært med på møtet. Nå er du klar for en VM-kvartfinale og hele Norge koker.
Hvordan er det å stå midt i dette? Jeg går egentlig ikke an å snakke så mye om det, og jeg tror kanskje jeg har klart å distansere meg og det må jeg fortsette litt til med, så får vi ta det inn da vi en gang reiser hjem. Så får vi prøve å utsette den hjemreisen så langt som mulig. Nå fløyter det å gå der ute i dag, eller vi kan vel si at det blir 1-0 der.
Hva tenker du da? Jeg tenker at det lå et mål i luften av begge veier. Vi hadde matchvinner i begge ender, og vi klarte å bikke det vår vei. Det kunne ha gått andre veier nå, så ærlig må vi være. Men vi hadde helt igjen tro på at vi kunne klare det.
Da er det bare å komme seg til Miami. Der kjører vi Miami-terrien.
